Holmenkollen - The Place, The Myth & The Chair

Ordtaket er egentlig "The Man, The Myth, The Consept". Men jeg tar det videre til en ting. Og det er her historien starter, min ting, min Holmenkollmarsj!

For de fleste er Holmenkollen forbundet med en hoppbakke. Videre er navnet linket til ikke mindre enn 2 marsjer; et skiløp som så dagens lys i 1974 som på lik linje med hopprennet arrangeres av Skiforeningen og musikkmarsjen som ble komponert av Allan Johansson i 1917. Men det er også en stol som bærer navnet Holmenkollen. Denne er designet av Arne Tidemand Ruud i 1959 og produsert ved A/S Inventar på Gjøvik. Og jeg er linken dem i mellom! Hårete utspill vil mange kanskje mene, men dette er begynnelsen på en rekke innlegg om stolen Holmenkollen. Dagens tekst er altså linken mellom to marsjer, en stol og meg.

Hva er så linkene?

Allan Johansson, som skrev «Holmenkollmarsjen» i en alder av 14 år, gikk på Ruseløkka skole. Jeg er ikke videre musikalsk annet enn som lytter, så linken er altså felles skole, Ruseløkka skole.

Marsjen er fast repertoar når H. M. Kongens Garde Musikktropp har konserter, oppvisninger og plateutgivelser. Og jeg har tjenestegjort i Garden.

Holmenkollmarsjen – skirennet – arrangeres av Skiforeningen. Og jeg har ved siden av medlemskap også jobbet og jobber fortsatt som kurslærer for Skiforeningen.

Stolen – eller modell 3030 som den også heter – har de vakre, harmoniske linjene som hoppbakken i sin tid hadde. Og jeg EIER en Holmenkollen.

Så det så!

Holmenkollbakken - så fantastisk vakker i den form, i den grasiøsitet og i de omgivelsene vi elsket henne!
 

Holmenkollen – dette ikonet av et møbel, designet av Arne Tidemand Ruud, her i lyst lær.


Stolen

Bildet nedenfor viser Holmenkollen, ikonet slik den ble markedsført. Bildet ble gitt meg av fru Tidemand Ruud under et besøk hos henne på Gjøvik høsten 2012. Mitt besøk var for å få bekreftet at min var en original, samt innhente informasjon om dette fantastiske møbel. Ikke bare var det en original, men det var en fra den første produksjonen. Det kunne nemlig tidligere verksmester ved A/S Inventar bekrefte. For han var også invitert til denne uformelle begivenhet. Ikke av meg, men av fru Tidemand Ruud. Mer om dette møtet og andre kommer i bloggserien «Holmenkollmarsjen».

One Bourbon, One Scotch & One Beer

Dette er er låt med SCHMELL! I allefall hvis man har fortært alt det George Thorogood & The Destroyers synger om i denne låta. Navnet på låta er egentlig "House Rent Boogie", men det er strofen i refrenget som bærer låta. Det var min yngre bror Dyre som introduserte bandet i sin tid. Min eldste, Atle, nevnes her for å komplementere rekken til 3. Akkurat som i dagens tittel. .

Nå er det ikke sprit og øl dagens tekst skal handle om. Men om møbler knyttet til alkoholholdige drikker. Og alkoholfrie for den saks skyld. Men det fleste av oss forbinder barkrakker med øl og sprit. Ferdig med det. Ok ok ok. Et lite glass vin også da...

For en tid tilbake flyttet jeg. Og når det flyttes, trengs møbler. Leiligheten er fin og intim. Litt sånn Karlson på Taket egentlig. Akkurat passe liten og akkurat passe stor. Og jeg hadde lyst, skjønt det var Ravn (10) som hadde et stort uttalt ønske om å ha en bar som frokostbord. Jeg har hatt man en lykkelig stund ved barer, så jeg var ikke vondt å be. Bar fikk vi på IKEA. Stoler fant vi på finn.no Skjønt sitteanretninger ved en bar heter i all anstendighets navn krakk. Barkrakk.

Disse barkrakkene, 3 i tallet, ble kjøpt av en fyr som i annonsen hadde nevnt at de var i skinn. Da jeg påpekte at de var i skai, svarte mannen: "Æ kann itt vit allt heller` hhh!"
Jeg på min side takket en stille bønn om at dette vesenet igjen skulle trekke tilbake dit vedkommende kom fra. Unnskyld meg, det er faen til forskjell på skai og lær!

Frokostbordløsningen med bar og krakker fungerte dårlig. Aldersgrense er en ting, men det er greit å ha høyden også... Baren endte sine dager som kontorpult. Krakkene har jeg gitt nytt liv. Og for den som har danset med Jack Daniels, hilst på Johnny Walker og slukket tørsten med en øl, vet utmerket godt at de har en ting felles. Fargen! Brun! Med varme nyanser!

Fra svart klein skai har disse blanke stål barkrakkene fått lær i en fantastisk gylden brunfarge som sete og ryggstøtte. Læret er 2,5 mm tykt. Setene er festet med de orginale gummistroppene på undersiden, 4 i tallet på hver stol.

Ryggene er sydd sammen av to stykker lær og fetset med to enkle stråpper. Stråppene er festet med postskruer i messing. Skinnstykkene er naturligvis sydd for hånd med skomakersøm. Tråden er rundflettet 0,7 mm tykk naturfarget.


 

Så for å linke dette opp til kommende høytid - her er det plass til Kaspar, Melchior og Balthasar, mens du løper rundt og serverer... julegløgg, altervin og vievann.

 Pris kr. 4500,- for barkrakkene samlet.

Every Time I Roll The Dice

Det er noe ved stemmen til Delbert McClinton. Noe litt juicy og crispy på en og samme gang. Minnene fra denne låta trekker meg til Sandefjord og til jobben min som tennistrener der. Kodeordet er filt. Ja, for det var filt vi spilte på i Bobla i Sandefjord. Og i denne sammenheng er filt og spill sentralt.

Et spillbord funnet på et gjenbruksmarked hadde virkelig behov for en sjau. Pokker heller, her er det rom for både peanøtter og en brun én. Hva mer skal til for å gjøre en ape lykkelig?

Bordet, som sikkert mer en gang har befunnet seg i lykkerus over at Polly, Ringnes og Aas har delt sine efterlatenskaper der, mens Camilla, Fridtjof, Ivar og Kirsten har blitt jevnt fordelt, trenger ikke se ut som en dårlig permanent fra 80-tallet har satt sitt forfeste der for godt.

Drømmen, eller tanken om jeg vil, er at dette bordet skal freshes opp. Det er nå strippet ( også i litt pokerånden) og kjælingen har startet. Bort skal all synbar, gammel lakk. Kopper og kar skal poleres. Lister skal kjenne en sterk og klar manns lekne strøk med pussepapir. Ikke langt fra det kvinner søker når de er på spa. Men i motsetning til kvinners ønske om å beholde eget skinn, rives det her bort.
Filten erstattes med 0,6 mm italiensk okselær som i utgangspunktet er ment for en sofa eller et annet dekorativt og flerbruksvennlig sittemøbel.

Med meg i dette prosjektet er:
Hud fra  Lærhandler C. HEMSEN v/ Jørgen
Skruer fra HEGDEHAUGEN JERNVARE
Remedier kjøpt hos MARTINSEN på Stabekk og JERNIA på Røa.

Så langt virker alt bra! Da er det bare å gjøre jobben da!Oppdateringer kommer!



Så immellomtiden - spill spar!!



 

Philosophers Stone

Hva jeg skulle kalle dette innlegg nr. 3 var vel det som voldte meg mest bekymring denne søndagen. Artisten var klar og valget stod mellom to fantastiske låter av van Morrison , som jeg har hatt gleden av å  være på 3 konserter med. Eftersom helgen har vært viet kurs i emnet skinn og lær under ledelse av Arne Markussen jr. og at jeg har tatt et valg om å skape noe, forme noe, følte jeg at jeg det jeg nå er i gang med beskrives godt med en linje i denne fantastiske låt: "my job is turning lead in to gold".

For det er litt sånn når man jobber med noe så naturlig som skinn. En hud som har gitt et dyr beskyttelse og varme, holdt det sammen, skal nå få et nytt liv. Riktignok kan jeg si at det var gull verdt, for å trekke en parallell tilbake igjen til dagens tittel, for de dyrene som bar skinnet jeg og andre med meg som liker dette materialet, før det endte sine dager i en hylle på Skinnlåven. Og der er det kun det. Et skinn som ligger i en hylle eller henger sirlig blant mange andre skinn.

Et kurs i grunnleggende teknikker i jobbing med skinn og lær gir på en måte skinnet en vitalitet og et liv igjen. Alle dyr har forskjellige egenskaper. Og det har også skinnet deres. Ku og okse har sine fordeler som levende dyr, men det har også skinnet deres efter at de har blitt partert og lagt i matdisken som biffer og bestanddeler til oksehalesuppe. Kaniner som søtt smatter, smaker også godt. Men det bløte gode skinnet gir også fantstiske produkter vi kan skape noe av. Jeg tror ikke mange MC-eiere tenker nevneverdig mye på "Blåmann blåmann bukken min", denne kjente barnesangen, når de kler på seg sin skinndress laget av nettopp geiteskinn.

Det å tilbringe en helg med 6 andre mennesker som også deler facinasjonen til hva som produseres med enkle handgrep av skinn og lær har vært en glede. Det vi laget var enkelt. Men jeg og de andre ble tatt med inn i en verden hvor mulighetene ble viet oppmerksomhet. Jeg fikk en innføring i teknikk og nye veier å gå. En ny verktøykasse ble fyllt opp.

GautesForm, dette lille verkstedet på Høvik hvor om kort tid luften skal ose av skinn og lim, hvor lyden av taktfast lett hamring mot lær på ambolt og stein og hvor symaskinens dans skal fylle rommet, der vil fortsatt ikke mange tanker vies barnesanger som "Fola fola Blakken", om kua til Per Spellmann,"Bæ, bæ lille lam" eller andre dyrevennlige sanger, særlig oppmerksomhet. Nei tankene vies heller til hva jeg kan forme av skinnet som en gang disse dyrene var kledd i.

Kor e´ alle helter hen?

Ja hvor er alle heltene? Ikke godt å si det. For den ene dagen er de helter og neste dag kan de  fremstå som en gangster. Så langt i livet har jeg valgt helter som faktisk fortsatt kan fremstå som helter. Eller kanskje riktigere - betydningsfulle andre!

 Skomaker Fredås fra Sandefjord er i aller høyeste grad en i mitt liv betydningsfull person. Mange ville nok kanskje ha lagt en person som satte en stopper for en drøm i en annen kategori, men jeg har beholdt skomaker Fredås på min liste over helter. Hans lune vesen. Hans gode smil. Hans evne til å ha tid. Hans tvers gjennom ærlighet har gitt meg en ballast jeg har tatt med meg. Ikke at han er i mine tanker i det daglige, men fra tid til annen har jeg åpnet opp døren inn til det rommet hvor heltene eller de betydningsfulle andre holder til. Og der er hans tilstedeværelse sterk!

Da jeg startet min jakt efter maskiner til mitt verksted følte jeg en stund at jeg famlet i blinde. Og det er ingen god følelse. Men så fikk jeg altså et lyst øyeblikk og tankene gikk i retning skomaker Fredås. Jeg visste at han hadde solgt forretningen sin for å fortsette skomakeryrket i uthuset hjemme. Nedtrappingen fortsatte og han låste døren for godt i en alder av 83 år. Og det var med en spesiell følelse inni meg jeg ringte han en søndag eftermiddag for å høre om deler av maskinparken var til salgs.

Min ADLER 30-1 symaskin har blitt behandlet med omsorg og kjærlighet både i verkstedet til skomaker Fredås i Rådhusgaten 10 og senere i hans hjem. Det er med dyp respekt jeg skal fortsette pleien og bruken av denne!

Skomaker Fredås er en betydningsfull person i mitt liv!!

Every night I hope and pray, dear Lord hear my plee

Tittelen er et utdrag fra stikket i "Just my Imagination" av Rolling Stones. Og det er litt sånn i min verden at jeg har hatt noen drømmer jeg har bedt om. Noen drømmer er i kategorien urealistiske, mens andre er realiserbare. Og GAUTES FORM er i den siste kategorien. Og den er nå realisert!

Mitt eget verksted hvor jeg kan gjøre som jeg vil! Min egen blogg hvor jeg kan skrive hva jeg vil!

Det første først, verkstedet! På loftet på Ballerud gård har jeg nå etablert et lite verksted hvor jeg skal sy, reparere, utforme og bruke tid. Produktene jeg skal lage er primært i skinn og lær, men også en kombinasjon av skinn og tre.

Bloggen vil være mitt utstillingsvindu. Ikke bare for mine egne ting, men også et vindu jeg lar andre se de ting jeg finner facinerende. Og det er ikke rent lite. Her vil det være møbler, bilder og malerier, design, men også egne tekster. Ikke dikt og poesi, men små historier skrevet i min form.

Jeg ønsker deg velkommen til denne bloggen! Og husk, alt her er i min form - GAUTES FORM!