Hva jeg skulle kalle dette innlegg nr. 3 var vel det som voldte meg mest bekymring denne søndagen. Artisten var klar og valget stod mellom to fantastiske låter av van Morrison , som jeg har hatt gleden av å være på 3 konserter med. Eftersom helgen har vært viet kurs i emnet skinn og lær under ledelse av Arne Markussen jr. og at jeg har tatt et valg om å skape noe, forme noe, følte jeg at jeg det jeg nå er i gang med beskrives godt med en linje i denne fantastiske låt: "my job is turning lead in to gold".
For det er litt sånn når man jobber med noe så naturlig som skinn. En hud som har gitt et dyr beskyttelse og varme, holdt det sammen, skal nå få et nytt liv. Riktignok kan jeg si at det var gull verdt, for å trekke en parallell tilbake igjen til dagens tittel, for de dyrene som bar skinnet jeg og andre med meg som liker dette materialet, før det endte sine dager i en hylle på Skinnlåven. Og der er det kun det. Et skinn som ligger i en hylle eller henger sirlig blant mange andre skinn.
Et kurs i grunnleggende teknikker i jobbing med skinn og lær gir på en måte skinnet en vitalitet og et liv igjen. Alle dyr har forskjellige egenskaper. Og det har også skinnet deres. Ku og okse har sine fordeler som levende dyr, men det har også skinnet deres efter at de har blitt partert og lagt i matdisken som biffer og bestanddeler til oksehalesuppe. Kaniner som søtt smatter, smaker også godt. Men det bløte gode skinnet gir også fantstiske produkter vi kan skape noe av. Jeg tror ikke mange MC-eiere tenker nevneverdig mye på "Blåmann blåmann bukken min", denne kjente barnesangen, når de kler på seg sin skinndress laget av nettopp geiteskinn.
Det å tilbringe en helg med 6 andre mennesker som også deler facinasjonen til hva som produseres med enkle handgrep av skinn og lær har vært en glede. Det vi laget var enkelt. Men jeg og de andre ble tatt med inn i en verden hvor mulighetene ble viet oppmerksomhet. Jeg fikk en innføring i teknikk og nye veier å gå. En ny verktøykasse ble fyllt opp.
GautesForm, dette lille verkstedet på Høvik hvor om kort tid luften skal ose av skinn og lim, hvor lyden av taktfast lett hamring mot lær på ambolt og stein og hvor symaskinens dans skal fylle rommet, der vil fortsatt ikke mange tanker vies barnesanger som "Fola fola Blakken", om kua til Per Spellmann,"Bæ, bæ lille lam" eller andre dyrevennlige sanger, særlig oppmerksomhet. Nei tankene vies heller til hva jeg kan forme av skinnet som en gang disse dyrene var kledd i.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar