Gautes form: Please allow me to introduce myself I'm a man of wealth and taste

Er ikke spesielt rik, men føler selv at jeg har god smak. Og den smaken bruker jeg i disse dager, eller rettere sagt brukte jeg på noen spisestuestoler for en kunde. Stolene var opprinnelig i et hvitt sammenpresset udefinerbart materiale. De bar preg av tidens tann, fillete og fæle. Men de var som kunden sa, veldig gode å sitte i.

Jeg møtte denne kunden under en ferie med min sønn Ravn i Danmark. Kunden kjente jeg fra før, i egenskap av at jeg hadde vært pedagogisk leder for deres yngste sønn på Hval gård barnehage. I samtalenes løp kom vi innpå hva jeg drev med og da var veien kort for dem til å spørre om dette var noe jeg kunne påta meg: sy nye seter til deres spisestuestoler.

Og da gikk det en faen i meg, og derfor låtvalget, Rolling Stones sin «Sympathy for the Devil». Fandenskapen kan vel forklares med at jeg var nødt til å kline til. Jeg tok jo et valg for noen måneder siden og da kan jeg ikke bare snakke om det, men faktisk handle. Det er litt som med ski det. Ingen blir gode på ski av å snakke, men å kjøre på ski.

Prosessen med stolene var tung i starten. Virkelig tung. Men en dag så jeg lyset på mer enn en måte. Original-setene var sydd sammen av flere deler. Malen ble endret og jeg fikk et verktøy av Arne Markussen jr. på Skinnlåven på Ringerike som nærmest tok meg til himmelen. Skinnet som jeg anbefalte kunden var 2,5 mm tykt okselær. Dette handlet jeg av Jørgen hos C. Hemsen AS.

Alt arbeid med disse stolene er gjort for hånd. Sømmene er felt ned på oversiden med ca. 1 mm slik at de ikke slites. Samtlige hull er med 4 mm mellomrom og er håndsydd.

Nå gjenstår bare at stolenes eiere samler familie, venner og kjente rundt bordet. Og der vil de nok sitte lenge, for stolene er fortsatt usedvanlig gode å sitte i. Og om jeg skal si det selv, de ser uforskammet godt ut også!!