The Never Ending Story

I disse påsketider handler mye om det siste måltid. Det siste eller den siste er i min verden noe det ikke snakkes om. Faktisk er det et ikke-eksisterende begrep. Den siste skitur taes ikke. Den siste turen ned bakken eller renna taes ikke. Det er da skadene oppstår eller skredet utløses. Og for Jesus var det det som skjedde. Og det opptar en hel verden selv efter 2000 år.

Nei, det handler i min verden heller om hva jeg gjør i langt større grad enn hvordan jeg gjør det. Mine produkter måles. For meg er det en glede når mennesker der ute liker det jeg lager. Så også med mat. Og i og med at det er påske vi nå feirer, ja det heter så, å feire påske, da er festmåltid noe som tilberedes. I hus og hytte. Borte og hjemme. Eller for den saks skyld på Kolsåstoppen slik som Siv og jeg gjorde på onsdag.

Vi snakket om det på toppen i det vi startet å tilberede maten. Det å ta med seg fisk på fisketur. Vi hadde med oss noe vedkubber som ble kløvet. Never dratt av. Og en fyrstikk ble brukt for å fyre opp herligheten. Vi kune ha funnet ved i naturen, slik vi ofte gjør, men denne gang ønsket vi ikke det. Vi ønsket mat fort!

Menyen var entrecote, fransk landbrød, tzaziki, noen pølser og en himmelsk urtesennep. Hva vi drakk spiller egentlig ingen rolle. Dette fordi da hadde dette plutselig blitt en matblogg, hvilket ikke er intensjonen. Måltidet er det viktige. Vårt påskemåltid. Riktignok en dag før Jesus og hans følge hadde sitt siste. Men for vår del var det et måltid i rekken av tidligere og fremtidige. Altså ikke et siste. Vi skal som nevnt ha flere måltider, sammen og hver for oss.

I løpet av samtalen, under og efter måltidet, dreide samtalen inn på oss. Og hvor vi er på vei. Produkter ble fremmet og tanker rundt prossesene ble analysert. Som mann er jeg avhengig av å ha en kvinne ved min side. Dette da kvinnen tenker kvinnetanker. Og Siv tenker gode kvinnetanker og hun har et godt øye for kvinneting. I løpet av de kommende dager lanseres et nytt produkt. Siv tillegges tanken om funksjonaliteten. Designen er min. Tanken er min. Formen er min. Ja Gautes form.

Frem til det, nyt god mat og hverandre! Og se frem til senere møter med og uten mat!

God påske!