Fanitullen

I hine hårde dage med øldrikk og svir

Hallingdølens knivblad sat løst i hans slir

Da kvinnene til gilde likskjorte bar med

Hvori de kunne legge sin husbond ned.

Dette er starten på diktet Fanitullen av Jørgen Moe. Videre er det en slått. Det strides litt om hvor hendelsen fant sted. Basert på Moes dikt og det faktum at jeg selv har bodd noen år i Hemsedal, heller jeg til den versjonen. Og enhver som har bodd i Hemsedal bør ha fått med seg Ola og Knut Fausko sin fantastiske tolkning. Ola som leser og Knut som spiller fele! Sterkt!!

Jeg er ingen viden kjent knivmaker. Men jeg har opp gjennom årene laget kniver. Inspirasjonen til dette fikk jeg av Jahn Arild Jahnsen. En kollega fra tiden jeg jobbet i Sandefjord. Riktignok kan jeg ikke sammenligne mine produkter med hans rent faglig, men det er nå ikke det som er det viktige heller. Knivmaking handler i første omgang om en stilferdig syssel. Med noen få, men klare regler. Det gyldne snitt. Skaftet bør ha en form tilnærmet en ørret. Og det skal være en helhetlig bue som binder skaft og knivblad sammen. Kniven skal heller ikke drukne i slira. Nevnte Jahn Arild kan ved siden av Knut Dahl ansees for å være de dyktigeste i sitt fag i Norge. Spesielt hva slirearbeid angår. Jeg for min del lager dem enkle og rene.

Høsten er kanskje den mest fantastiske årstiden. Ja jeg er usedvanlig glad i vinteren også, men det er noe eget ved høsten. Fargene som kommer. Den deilige temperaturvekslingen. Og ikke minst alt det deilige som naturen gir oss. Og om høsten er det greit å ha en god kniv som taes fvrem fra skapet, henges i slira og ut på tur.

På turer i skog og mark trenger man altså som nevnt gjerne en kniv. Og de knivene jeg lager skal være funksjonelle. De skal ikke bare henge til pynt. De skal være en bruksgjenstand. Og jeg er også støpt i en sånn form at jeg mener at barna også skal ha egen kniv. Og den skal være skarp! Det er nemlig en klar forskjell om kuttet er rent som det blir ved en skarp kniv kontra taggete og fælt som en følge av at kniven er sløv. Ved mitt virke som pedagog ved Hval gård barnehage i Asker hadde vi kniver i hopetall. Skarpe kniver. Og barna de kuttet seg fra til tid annen. Min sjef, Anders Farstad, som også er en meget dyktig knivmaker, hadde ingen betenkelighet med at vi brukte kniver. Og han synes vi håndterte de skader som oppstod på en tilfredsstillende måte. Og det var i sin tid Anders som innførte kniv som bruksgjenstand blant barna i barnehagen. Efter at vi hadde vært forskånet for kutt en periode, var det en liten krabat som kutta seg ordentlig. Tradisjonen tro bar det til Bærum sykehus. BæBuBæBuBærum sykehus som vi ofte kommenterte, store som små, når vi utførte stunts. Og da helst uten kniv. Men, en gutt hadde kutta seg. Vi ringte underveis og meldte vår ankomst. Ved fremme på Legevakten ble vi møtt av en lege vi hadde støtt på tidligere i samme ærend. Hennes kommentar til barnet, sittende på kne foran vedkommende, med et skjevt blikk rettet mot meg var: «Ja ja, har Gaute fått tilbake knivene igjen nå da!» Før hun fortsetter «men det er bra de er så skarpe, for da er det lettere for meg å sy da vet du!» Utfallet av dette kuttet ble 5 sting på en tommeltott.

 

Kniven som her er avbildet er en feminin kniv. Den er slank. Den er smal. Og vil således falle godt på plass i en kvinnes hånd. For det er noe eget ved kvinner som bærer og bruker kniv. Jeg kjøper ferdige blader. Dette bladet er fra Brusletto. Vakkert er det med damasksmidde blader, men mange får litt motvillighet ved å bruke en kniv som er for vakker. Og for å være ærlig, jeg kan heller ikke smi knivblader. Så enkelt er det. Skaftet er masurbjør. Det har en vakkert spill, nesten flammende. 

Sliren er som nevnt enkel i sin utforming. Jeg bruker tysk rårandslær til mine slirer. Bare fordi jeg har blitt fortalt at det er det beste. Og da har jeg akseptert det uten videre dikkedarier.

Når kniven settes ned i slira, hør efter et lite "klikk"

Kniver som dette tar alt fra 7 dager til laaang tid å lage. Alt eftersom hvor mye det haster. Men jeg vil heller bruke lang tid og gjøre meg flid enn å føle at jeg driver med masseproduksjon. Hver kniv er unik! En og annen fellesfaktor kan man kanskje finne, men jeg lager dem slik jeg ser for meg den jeg skal lage kniven til eller til hvilket formål den er tenkt!

Og en annen sentral faktor. Skal du gi en kniv i gave, skal du ALLTID ta betalt av mottager. Den beste prisen er kr. 1,- Ikke diskuter eller kveruler, bare aksepter!

Så - hva med en kniv? Ta kontakt!

Husk - de fleste ting som kan klippes kan også skjæres!