I de senere år har vi i Norge blitt fortalt om flåttens
herjinger. Kjente og ukjente nordmenn har blitt syke efter at flåtten har
festet seg og begynt sin suging. Flått er ikke spesielt ukjent for de av oss
som enten ferdes mye i skog og utmark eller som har hunder. Men dette stadig
hissigere lille uvesenet har forårsaket mye elendighet for dem som har fått den
syke varianten som ufrivillig leietager. Og da har vel sykehus og legevakter i
de områder hvor flåtten er prosedyrer de skal følge da når pasienter kommer med
flått.
 |
| En blodfylt flått |
Dessverre er ikke dette tilfelle! Jeg ferdes mye i skogen og
sjekker meg efter hver tur om jeg har fått med meg denne lille djevelen hjem.
Armhuler, hår, bak ører og skrittet blir finkjemmet. Men jeg som andre kan
tidvis foreta en noe vag undersøkelse. Og så plutselig en dag kjenner jeg noe
ubehagelig under armen. Tar av meg trøye og genser og der dukker det altså opp.
En blå-svart klump som forvolder, for meg, en noe ukjent smerte. Det er fredag og fastlegens kontor er stengt.
Jeg oppsøker legevakten. Møter en dyktig sykepleier og ditto lege. Vedkommende
lege tar på seg hansker, tar tak i klumpen og drar den av. Møysommelig
undersøker vedkommende lege klumpen og vips så klemmer han nok litt for hardt
på den med det resultat at blodspruten står. Utfra blikket hans å tolke synes
han dette var meget lite festlig. Han tar med seg klumpen og går inn til sin
kollega i den tilstøtende rom og kommer tilbake og bekrefter at dette er en
flått som har sugd seg god og fet på min bekostning. Legen bærer fortsatt preg
av blodspruten han fikk på seg for noen minutter siden.
Legen, en ung mann, erkjenner at han selv aldri har sett en
flått før. Jeg på min side har både sett den og fjernet slike før de har
iverksatt festing og suging. Basert på siste års oppslag i pressen anmoder jeg
vedkommende om å sende den inn for å sjekke hvorvidt min er bærer av smitte.
Legen ser på meg og nikker litt sånn usikker. Han tar telefonen, slår et nummer
og kommer raskt i tale med en dame. Og det hun sier skremmer meg faktisk. «Har
du fjernet den?» Dette bekrefter legen. «Det skal du aldri gjøre!!» Legen ser
forbauset ut og liker situasjonen heller dårlig. «Dette skal de gå til
fastlegen med. Dette skal vi aldri håndtere!!» Damen på den andre siden av
røret er rett og slett hissig! Legen spør om hvor han skal sende den, om de på
sykehuset kan ta den i mot for å sende den til analyse eller om hun vet hvor
eventuelt en beholder med dertil egnet væske befinner seg slik at den kan bli
sendt til analyse. Nok engang svarer damen at dette er ikke noe Legevakten
eller sykehuset skal begi seg innpå. Dette er en sak for fastlegen! Samtalen
avsluttes!
Legen ser på meg. Jeg ser på han. Med mine 188 cm er jeg
langt større enn legen. Videre har jeg tidvis et blikk som ikke er mildt når
jeg tenker. En litt vanskelig og klein atmosfære fyller rommet. Jeg
tilkjennegir at jeg overhørte samtalen og melder med vantro det jeg hørte.
Legen er tydelig stresset og meget ukomfortabel. Han hadde i begynnelsen av vår
konsultasjon fått inn to sykepleiere som ønsket hans vurdering av noen hjerterytmeskjemaer.
En av disse skjemaene hadde virkelig satt hans legehjerne i sving. Mann 40 år.
Sterke smerter i brystet. Stråling ut i armer. Klam. Mitt besøk med en flått
synes ikke ha den samme medisinske viktighet. Hvorvidt dette skyldes faglig
interesse eller faren for infarkt vites ikke. Legen skriver på sin pc med
tydelig hastverk. Alt må dokumenteres slik at jeg kan vise til hva jeg har
gjort forteller han. Hva han har gjort? Han har dratt av en kul under min arm.
Han har studert den så blodet sprutet. Han har blitt fortalt at dette skulle
han ikke gjøre og at det ikke er mer han får lov til å gjøre. Klumpen legges i
en hanske og overleveres meg.
Tankene mine går i retning av oppgitthet. Tankene mine går i
retning av mangelfull kompetanse. Tankene mine går i retning av slå hardt i
bordet og krev handling. Tankene mine går i retning av to pasienter med sterke
smerter i brystet og hvorav den ene er satt på oransje beredskap. Tankene mine
går i retning av denne mannens familie med kone og barn. Skal min frustrasjon
og krav om iverksettelse av tiltak føre
til senere behandling av dem. Nei! I håpløshetens navn ser jeg på legen,
fraskriver han videre ansvar og forteller at jeg tar med meg klumpen min til
fastlegen på mandag. Han er ivrig efter å hjelpe meg, men jeg gidder virkelig
ikke sitte på legevakten i mange timer med en klump ingen vil ha noe med for
eventuelt bli bedt om å ta den med til fastlegen mandag likevel. Jeg tok en
avgjørelse på lik linje som han og damen i telefonen sikkert må ta avgjørelser
rundt de hjerteflimrende pasienter. Håper ved alle de guder som finnes at de i
de tilfellene har prosedyrer og tiltak som skal til for at disse pasientene
føler seg ivaretatt.
Men hva så med prosedyrer rundt flått? Er flått og de
eventuelle problemer de bringer med seg, til tross for oppslag i pressen, noe
som bare en fastlege skal håndtere. Har ikke legevakter eller tilstøtende
sykehus prosedyrer som skal følges. Hva om dette ikke er flått, men en
kreftinfisert føflekk? Ville det ikke være av sentral betydning å få denne
sjekket? Hvor vanskelig skal det være å innlemme prosedyrer for hvordan
håndteres dette i en manual?
 |
| Føflekk med kreft |
Vis meg dine venner og
jeg skal fortelle deg hvem du er heter det . Jeg tok med meg min klump og
viste den frem til en sykepleier jeg kjenner. Jeg fortalte historien og viste
stedet under armen. Hun ser på meg og forteller at dette er en føflekk som
hadde fått en rift, blitt full av blod og dødd. Den hadde nok falt av helt av
seg selv uansett. Helt ufarlig! Og ikke helt uvanlig! Pjuff!
 |
| Dette med det som skal vise seg å være en død, blodfylt føflekk. Ikke ulik de andre to. |
Historien forteller meg mer om helsevesenet og deres
mangelfulle håndteringsevne enn noe annet! Jeg er trist og lei meg for at det
ikke finnes prosedyrer for hvordan man håndterer flått eller eventuelt en
kreftinfisert føflekk fjernet ved en legevakt. Jeg ønsker ikke å ta legen som
utførte grepet som løsnet klumpen, han var en fin mann, men jeg setter klare
spørsmålstegn ved damen i telefonen og hennes løsningsstrategi. Eller snarere
mangel på strategi. Og jeg setter et klart spørsmåltegn ved helsevesenets fortsatte
inkompetanse hva flått angår selv efter oppslag i pressen. Og det er ikke
flott!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar