I Et Rosa Helikopter

Nesten daglig kan man lese i pressen om NAV. Videre får man vite at skolebarn har et dårlig tilrettelagt tilbud om fysisk aktivitet i løpet av skoledagen. Og ikke minst om eldre som enten ikke får et tilbud eller som må forbli på rommet på et bo- og behandlingssenter. Men det er altså noen som er lykkelige. På NAV. 

«Jeg er en av mange på NAV som faktisk er i samme situasjon. Ikke det at jeg snakker så mye med dem, men vi treffes jo rett som det er. Vi er med på stort sett de samme daglige gjøremål. Og for mitt vedkommende er det en hel del av dem i løpet av en dag. Faktisk ganske mange når jeg tenker efter. Jeg vil komme tilbake til det om litt. 

Først litt om meg selv. Jeg er strengt talt helt A4. Hunkjønn[i]. Jeg vet ikke hvorfor, men jeg er som oftest kledd i rosa. Jeg trives godt i rosa. Videre er jeg hvit av farge. Du trenger ikke sette en merkelapp på meg, den har jeg allerede fått. Jeg er sosial. Mange, men få personlige venner. Og det er greit det. Bor alene i en terrasseleilighet. Politisk tilknytning og inntekt er av høyst privat karakter. Startet min karriere innen dagspressen, men ble på et tidlig tidspunkt outsourset som det heter i næringslivet. Resirkulert er et annet dekkende begrep. Jeg sa tidlig her at jeg trives i rosa. Det er helt riktig, men i dag er jeg kledd i lysblått. Fikk nemlig en sirkel latte på meg ved et uhell. Men jeg vet jo at det bare er en forbigående tilstand. Ja for i forrige uke hadde jeg to dager i gult efter et uhell på toalettet. Trenger ikke å gå noe særlig mer innpå det. Tross alt er jeg kvinne. Før sommerferien hadde jeg en grønn periode. På den tiden var det mye møteaktivitet i forbindelse med avslutningsfesten. Jeg fikk dessverre ikke være med på festen, men de første dagene efter var jeg med og fikk med meg ALT som hadde skjedd. Og alt det som de trodde hadde skjedd og som de ønsket hadde skjedd. Men jeg holder dette for meg selv.  Jeg er da tross alt kvinne.

Jeg har en ganske stresset hverdag for å være ærlig. Mandag og fredag er nok de mest hektiske. I kronologisk rekkefølge blir det fredag og mandag. Da er det hektisk møtevirksomhet. Mye som skal planlegges og snakkes ut om. Ellers er dagene ganske like. Morgenmøte, skjønt vi starter alltid dagen ute. Noen har fortsatt ikke klart å kvitte seg med lasten røyking. Men hva gjør vel det. Vi møtes jo der ute - de faste. Eller harde kjerne som de kalles. Jeg husker for øvrig at det var efter et slikt møte jeg bar en gjennomsiktig coat en halv dag. Til stor irritasjon. Da kom nemlig testen av kajalen til en kollega frem til alles påsyn. Flaut! 

Vi møtes nok til samtale en 7 – 8 ganger daglig. Jeg er alltid med! Videre må, bare må jeg ha innsiktsrike samtale med Turid. Hun er som et orakel. Det samme må jeg si om Gro. Det hun ikke vet trenger man ikke vite. Disse to jentene besøkes nok 4 ganger hver i løpet av en dag. I og med at jeg blir sett på som tausheten selv, den selvfølgelige lytter, er jeg ofte med på toalettbesøk også. Og av og til må toalettet besøkes i egne ærender også. Som du skjønner, jeg er aktiv! Bare så forbannet synd at jeg er et blankt A4-ark som har en kajaltest i en plastlomme.»

Etter å ha tilbragt noen timer på NAV har jeg ikke sett på maken til flying på damene. For det er damer som jobber på NAV. Det er i alle fall de som er synlige. Og de har en plastlomme med seg som det virker som om de er ute og lufter for å legitimere røykepauser, venninneskravling, toalettbesøk, kaffeshopping etc. fremfor å gjøre den jobben de skal gjøre. Nemlig serve dem som kommer dit. Og som en følge av at de hele tiden skal lufte disse arkene i sine fargerike plastmapper, har de ikke kapasitet til å lære seg mer enn et område innen NAV-systemet. Hvilket betyr at har du en samtale med en person om sykepenger, må du forholde deg til en annen om dagpenger og en tredje om tilskuddsordninger og en fjerde om arbeidstiltak. Er du i tillegg så heldig at du har barn har du ditto mange du skal forholde deg til hva angår barnetrygd, tannskader, krykker ved benbrudd for å nevne noen. Det hvis du i det hele tatt får tak i vedkommende du søker. For kurs, seminar og ikke minst avspasering efter dem gjør at de sjelden er inne. Og har du først kommet i dialog med en, ja da bytter vedkommende avdeling. 

Et paradoks er at sakene som inneholder menneskene, deg og meg, de oppbevares og fraktes i pappmapper. Lykken må være å få bli et blankt A4-ark med en kajaltest liggende i en rosa plastmappe på NAV. Da får du et aktivt liv. Og du blir ivaretatt! Og når du er ivaretatt blir du lykkelig!

---

[i] Hunkjønn i grammatikalsk betydning