Ahh, endelig var jeg her!! |
Norsk Villreinsenter har ansatte som gir informasjon om opprydningsarbeidet. | ||||
Sammen med Siv har jeg hatt mang en strabasiøs ferd. Vi har vandret i all slags vær. Og vi har gått lange og seige turer. Med og uten barn. Turen opp til dette punktet er alt annet en strabasiøs. Ca. 2 km. gruslagt vei med nedfelte skiferplater som gir et historisk tilbakblikk og jakt, fiske, Svartedau og menneskenes inntog i dyrenes og naturens rike.
Nok et mål er nådd! Nok en drøm er virkeliggjort!! Sammen!! |
Det er en stund siden jeg så bilde av
Viewpoint Snøhetta første gang. Og siden dengang har jeg lest mang
en artikkel og sett ditto fotots. Ja jeg er til og med blitt kjent
med Margit, en av arkitektene hos Snøhetta Arkitektkontor som i sin
tid tegnet bygningen plassert på en av Forsvarets gamle p-plasser.
Når mennesker, nei det ble litt
voldsom kanskje. Når jeg lager meg forventninger om eller til noe,
og jeg tror ikke jeg er unik der, så bygges det en relasjon basert
på de inntrykk jeg har dannet meg. Og som i låta som er tittelen på
dagens innlegg, handler det om en opplevelse som igjen gir en annen.
En bonusopplevelse. Låta er en av Enga´s berømte cuplåter. De
fikk sin Kongepokal. Vi fikk vår moskus.
Ta turen dit! Mang en mann har vært der under avtjening av sin førstegangstjeneste. Ditto befal og offiserer. "Mot målet – ILD!" har runget i dette vakre landskapet. Det lyder ikke mer. I dag er det opprydning efter mange års øvelser. Pr. i dag har de ryddet bort 25000 (!) blindgjengere. Store maskiner fjernstyres. Personell går mangard. Bombehunder søker. Det er til og med kuer som har magneter i vommen for å bidra til opprydningen. Alt dette for at vi som nasjon skal bidra til å bevare en villreinstamme for våre efterkommere.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar