Philosophers Stone

Hva jeg skulle kalle dette innlegg nr. 3 var vel det som voldte meg mest bekymring denne søndagen. Artisten var klar og valget stod mellom to fantastiske låter av van Morrison , som jeg har hatt gleden av å  være på 3 konserter med. Eftersom helgen har vært viet kurs i emnet skinn og lær under ledelse av Arne Markussen jr. og at jeg har tatt et valg om å skape noe, forme noe, følte jeg at jeg det jeg nå er i gang med beskrives godt med en linje i denne fantastiske låt: "my job is turning lead in to gold".

For det er litt sånn når man jobber med noe så naturlig som skinn. En hud som har gitt et dyr beskyttelse og varme, holdt det sammen, skal nå få et nytt liv. Riktignok kan jeg si at det var gull verdt, for å trekke en parallell tilbake igjen til dagens tittel, for de dyrene som bar skinnet jeg og andre med meg som liker dette materialet, før det endte sine dager i en hylle på Skinnlåven. Og der er det kun det. Et skinn som ligger i en hylle eller henger sirlig blant mange andre skinn.

Et kurs i grunnleggende teknikker i jobbing med skinn og lær gir på en måte skinnet en vitalitet og et liv igjen. Alle dyr har forskjellige egenskaper. Og det har også skinnet deres. Ku og okse har sine fordeler som levende dyr, men det har også skinnet deres efter at de har blitt partert og lagt i matdisken som biffer og bestanddeler til oksehalesuppe. Kaniner som søtt smatter, smaker også godt. Men det bløte gode skinnet gir også fantstiske produkter vi kan skape noe av. Jeg tror ikke mange MC-eiere tenker nevneverdig mye på "Blåmann blåmann bukken min", denne kjente barnesangen, når de kler på seg sin skinndress laget av nettopp geiteskinn.

Det å tilbringe en helg med 6 andre mennesker som også deler facinasjonen til hva som produseres med enkle handgrep av skinn og lær har vært en glede. Det vi laget var enkelt. Men jeg og de andre ble tatt med inn i en verden hvor mulighetene ble viet oppmerksomhet. Jeg fikk en innføring i teknikk og nye veier å gå. En ny verktøykasse ble fyllt opp.

GautesForm, dette lille verkstedet på Høvik hvor om kort tid luften skal ose av skinn og lim, hvor lyden av taktfast lett hamring mot lær på ambolt og stein og hvor symaskinens dans skal fylle rommet, der vil fortsatt ikke mange tanker vies barnesanger som "Fola fola Blakken", om kua til Per Spellmann,"Bæ, bæ lille lam" eller andre dyrevennlige sanger, særlig oppmerksomhet. Nei tankene vies heller til hva jeg kan forme av skinnet som en gang disse dyrene var kledd i.

Kor e´ alle helter hen?

Ja hvor er alle heltene? Ikke godt å si det. For den ene dagen er de helter og neste dag kan de  fremstå som en gangster. Så langt i livet har jeg valgt helter som faktisk fortsatt kan fremstå som helter. Eller kanskje riktigere - betydningsfulle andre!

 Skomaker Fredås fra Sandefjord er i aller høyeste grad en i mitt liv betydningsfull person. Mange ville nok kanskje ha lagt en person som satte en stopper for en drøm i en annen kategori, men jeg har beholdt skomaker Fredås på min liste over helter. Hans lune vesen. Hans gode smil. Hans evne til å ha tid. Hans tvers gjennom ærlighet har gitt meg en ballast jeg har tatt med meg. Ikke at han er i mine tanker i det daglige, men fra tid til annen har jeg åpnet opp døren inn til det rommet hvor heltene eller de betydningsfulle andre holder til. Og der er hans tilstedeværelse sterk!

Da jeg startet min jakt efter maskiner til mitt verksted følte jeg en stund at jeg famlet i blinde. Og det er ingen god følelse. Men så fikk jeg altså et lyst øyeblikk og tankene gikk i retning skomaker Fredås. Jeg visste at han hadde solgt forretningen sin for å fortsette skomakeryrket i uthuset hjemme. Nedtrappingen fortsatte og han låste døren for godt i en alder av 83 år. Og det var med en spesiell følelse inni meg jeg ringte han en søndag eftermiddag for å høre om deler av maskinparken var til salgs.

Min ADLER 30-1 symaskin har blitt behandlet med omsorg og kjærlighet både i verkstedet til skomaker Fredås i Rådhusgaten 10 og senere i hans hjem. Det er med dyp respekt jeg skal fortsette pleien og bruken av denne!

Skomaker Fredås er en betydningsfull person i mitt liv!!

Every night I hope and pray, dear Lord hear my plee

Tittelen er et utdrag fra stikket i "Just my Imagination" av Rolling Stones. Og det er litt sånn i min verden at jeg har hatt noen drømmer jeg har bedt om. Noen drømmer er i kategorien urealistiske, mens andre er realiserbare. Og GAUTES FORM er i den siste kategorien. Og den er nå realisert!

Mitt eget verksted hvor jeg kan gjøre som jeg vil! Min egen blogg hvor jeg kan skrive hva jeg vil!

Det første først, verkstedet! På loftet på Ballerud gård har jeg nå etablert et lite verksted hvor jeg skal sy, reparere, utforme og bruke tid. Produktene jeg skal lage er primært i skinn og lær, men også en kombinasjon av skinn og tre.

Bloggen vil være mitt utstillingsvindu. Ikke bare for mine egne ting, men også et vindu jeg lar andre se de ting jeg finner facinerende. Og det er ikke rent lite. Her vil det være møbler, bilder og malerier, design, men også egne tekster. Ikke dikt og poesi, men små historier skrevet i min form.

Jeg ønsker deg velkommen til denne bloggen! Og husk, alt her er i min form - GAUTES FORM!